– Min vei inn i revisjon var nokså tilfeldig, forteller Joachim Amundsen Trana (36). – Jeg valgte en ganske uortodoks yrkesvei, og var frilanstrommeslager i mange år, før jeg tok en avgjørelse som endret hverdagen fullstendig. Joachim forteller om en tid der han stadig turnerte med ulike band ute i verden, særlig i årene 2008-2010.

MÅTTE FINNE PÅ «NOE ORDENTLIG»

– Det var en tid der jeg levde livets glade dager. Men så begynte jeg å kjenne på hvordan jeg skulle klare dette i all uoverskuelig framtid. Var det hold i det? Må jeg ikke heller finne på noe ordentlig? Så da satte jeg meg ned med min samboer, og begynte å kikke gjennom studiekataloger. Jeg lette etter noe som kunne kombineres med å jobbe som trommeslager i helgene. Økonomi var naturligvis også et punkt, du blir ikke fet av å jobbe som frilansmusiker. Så dukket det opp et studie på daværende høyskolen i Telemark, som nå er Universitetet i Sørøst-Norge, bachelor i revisjon. Hva var nå det? Hva gjør en revisor? Jeg hadde jo måttet føre mitt eget regnskap og levere næringsoppgave og skattemelding som selvstendig næringsdrivende frilanser. Så jeg hadde vært innom noe i nærheten, syntes jeg, og bestemte meg for å gå for det, så lenge jeg kunne kombinere det med spillingen.

HEMMELIGE SELVSTUDIER

– Kontrasten kunne ikke vært større. Jeg gav meg selv et halvt år av gangen, og sa ingenting til bandmedlemmene, bare jobbet videre, satt i bandbilen og studerte, uten at de andre visste hva jeg holdt på med. Joachim hadde en nabo som var revisor. Han maste allerede fra første halvår i studiet om å få jobbe hos henne, men ble pent nødt til å vente til han gikk tredje året. Fra 2012 fikk han jobbe i en studentstilling en dag i uka. Det var hos Partner Revisjon i år, ni år senere, at han selv ble partner her.

– Jeg mistet hele min sosiale identitet i løpet av ti år, og kom ut på andre siden som en skikkelig tørrpinn, ler Joachim.

LYSTEN DRIVER VERKET

– Var det en stor overgang? 

– Neida, men en overgang var det like fullt. Jeg spilte jo på store festivaler som Øya, Hove og Roskilde og med profilerte folk som Lars Vaular og Lise Karlsnes. Men jeg kunne ikke funnet en bedre jobb enn den jeg har nå. Det som gjør hverdagen her god er blant annet at ingen dager er like, for å bruke en floskel. Du står opp, og kan ha lagt en kjempeplan for dagen, og ti minutter etter å ha ankommet kontoret er den surra til. Ingen dager er kjedelige her. Det handler mye om at vi har et bredt segment av kunder i ulike bransjer, noe som gjør at både kundene og deres behov er så forskjellige.

Årshjulet vårt er fylt av mange hendelser, det kan nesten være overveldende. Tiden flyr på jobb. Jeg er jo en type som går all in hvis det jeg holder på med fenger. Trommelæreren min sa en gang at «lysten driver verket». Det hadde han rett i. Jeg har morsomme og varierte arbeidsoppgaver, og mange gode og spennende kolleger. Og her blir man til stadighet bryna på noe.

SELVREALISERING PÅ VENT

Joachim sluttførte en master med spesialisering innen skatt og avgift med fokus på internasjonale forhold i fjor og leste i den forbindelse en del hundre timer jus. Samme år fikk han sin sønn nummer to. Førstemann kom i 2018.

– Selvrealiseringen er midlertidig parkert. Helgene går med til familien. Ta lørdagene, for eksempel, det å være med Jens som snart er tre år, å skru av hjernen og gi seg hen i lek, det er en fantastisk ting. Det tilfører energi, jeg får påfyll av drivkraft. Det nytter ikke å henge med nebbet da. Ting skal skje, ellers blir det dårlig stemning. Jeg liker å bli trukket opp, å rusle en tur med familien i parken på St. Hanshaugen, eller være ute i båten om sommeren. De øyeblikkene hvor mailboksen og telefonen bare får dure på. Litt sånn: Nå er´e lørdan og det er vår dag.

KUNST, KULTUR, OG REINSDYRSKROTTER PÅ TRAPPA

– En av gulrøttene i denne bransjen er jo sesongpreget. At det er størst trøkk på våren, og mindre om sommeren og høsten. Jeg må innrømme at det også spilte en rolle da jeg lurte på hva jeg skulle bli når jeg ble stor, med tanke på valg av studie. Jeg tenkte jeg kunne spille på festivaler om sommeren. Og kanskje jakte litt eller reise på høsten. Du finner nok en del personligheter i dette yrket som liker den kontrasten mellom fullt trøkk og stillere perioder. Noen er typiske skibomser, som du ikke ser noe mer til rett etter at den første snøen har falt.

LYDSPOR TIL LIVET

 At musikk er vesentlig for en musiker, er ingen bombe. Joachim hører på utrolig mye forskjellig typer musikk, og bruker det bevisst for å skape en stemning eller generere en type energi til ulike gjøremål.- Musikk er helt avgjørende for meg. Det er jo en type lydspor til livet, ikke sant?  Jeg er, for eksempel, veldig glad i filmmusikk. Hvis den er bra, blir det opphøyd i tiende potens. De euforiske øyeblikkene – det er de man er på jakt etter. Jeg føler meg heldig som har vært innenfor musikk og kulturlivet såpass lenge.

– Kombinasjonen trommis – revisor er ikke den vanligste, vil jeg tro. Men hvilke andre egenskaper har du som kommer godt med i revisorjobben?

– Jeg er omgjengelig og sosial, og liker å tro at jeg er enkel å prate med, at folk opplever at jeg er en person man lett kommer i kontakt med. En av våre kjerneverdier er nettopp tilgjengeligheten. At vi skal være tilgjengelige for både kunder og kolleger. Du må kunne sette deg inn i forskjellige situasjoner, og håndtere store variasjoner og kontraster. Slik sett har jeg havnet på rett plass, det skjønte jeg ganske tidlig. Du må ha hele spekteret: Kunne ha oversikt og zoome ut. Ting henger så sammen, man kan ikke stirre seg blind på et område, da mister du andre områder av syne. Som revisor er tillitsrollen helt vesentlig. Den ønsker jeg å forvalte fullt ut. Det er mange brukere av et regnskap. Vi skal være den uavhengige instansen. Det er viktig å ta inn over seg hva man sitter med og hvilket ansvar man har.

Og ja: Trommeslager i kombinasjon med revisor er relativ sjelden vare. Trommiser gjør revisjon kult, avrunder Joachim.